Hva er angst?

De fleste mennesker erfarer en eller annen gang i livet sitt en angstopplevelse. Den som erfarer angst, vil oftest oppleve det som en tilstand som er meget intens og ubehagelig. Angsten skiller seg fra frykt ved at en føler seg utsatt for fare, men det er ingen håndgripelig, reell trussel til stede. Det er det som gjør at mange ikke skjønner hva det er som skjer i situasjonen. Man kan få angst i en situasjon som andre opplever som hyggelig og helt uten trusselelement.

For mange blir det med denne ene opplevelsen. Noen mennesker opplever imidlertid at angsten kommer tilbake. Når man opplever angst flere ganger kan det tillegg føre til en såkalt ”forventningsangst”; man begynner å bli redd for at man skal få angst, og unngår situasjoner man tror den kan dukke opp.

Om lag en fjerdedel av befolkningen vil oppleve angst i en eller annen form løpet av livet. Hver person opplever angsten på sin unike måte, og angsten kan ha ulike årsaker. Hos Torshovpsykologene tilpasser vi behandlingen av angst til deg som person. Vi tar i bruk ulike metoder og innfallsvinkler for å hjelpe deg til å finne veien ut av angsten. Tar gjerne kontakt med oss, så kan vi drøfte om terapi kan være noe for deg og din situasjon.

Ulike former for angst

Under finner du en kort beskrivelse av noen av de vanligste formene for angst som vi arbeider med:

Sosial angst. Mennesker som sliter med sosial angst eller sosial fobi frykter situasjoner hvor de kan bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk. De er redd for at andre skal se på dem, vurdere dem og danne seg en negativ mening om dem. Mange går rundt med en frykt om å bli "avslørt" og at er redde for at andre ser hvor nervøse de er.

Generalisert angst. Mennesker med generalisert angst føler seg engstelige store deler av tiden. De bekymrer seg og opplever uro og rastløshet. Ofte beskriver de at tankene raser av sted og det er vanskelig å finne hvile. Det kan føles som at noe forferdelig kan skje når som helst. Angsten medfører en påkjenning for kroppen som over tid kan føre til både spente og ømme muskler, søvnproblemer, rastløshet, fordøyelsesvansker, svetting og ikke minst - man blir veldig, veldig sliten av at kroppen er i alarm-modus.

Panikkangst. Panikkangst arter seg som sterke angstanfall. Ofte oppleves anfallene svært fysiske, blant annet kan man bli svimmel, hjertet slår fortere, det kan svimle for øynene og det føles tungt å puste. Uforutsigbarheten i når anfallene kommer gjør at man frykter neste anfall og kan utvikle katastrofeforestillinger knyttet til at man er alvorlig syk eller er i ferd med å miste kontrollen over seg selv.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og traumer. Denne formen for angst kan utvikle seg etter at en har vært utsatt for ekstrem stressbelastning. Folk reagerer svært forskjellig på traumer og ekstreme belastninger, og det er ingen riktig eller gal måte å reagere på. Noen kan imidlertid utvikle psykiske problemer i etterkant av traumer som de sliter med i flere år. Dette kan for eksempel dreie seg om mareritt, gjenopplevelser av det vonde som skjedde og en generell følelse av utrygghet.

Fobier. Fobi er en sterk form for frykt som ikke står i forhold til den faktiske situasjonen. Fobier aktiverer kroppen slik at en får en sterkt ønske om å unngå eller flykte fra det en frykter. Vanlige fobier er angst for høyder, insekter, dypt vann, tannbehandling, flyreiser, lukkede rom og sprøyter. Det finnes også en rekke andre fobier, og en person kan gjerne ha flere fobier samtidig.